Gutenberg-galaksen ligger på Blaker, del 2
14.—22. juni 2014
Med: Margarethe Wiig, Annette Stav Johanssen, Peter Campus, Marianne Hurum, Institutt for degenerert kunst, Ivan Galuzin, Bendik Riis, Thomas Sørlie Hansen, Kai Gjelseth, Jørn H. Sværen, Constant m.fl
Jeg gikk inn i et gammelt meieri. Jeg begynte å telle bøkene som skulle leses og årene jeg hadde igjen å leve. Det holder ikke. Selv om jeg slutter å sove om natten, kommer jeg ikke til å vare lenge nok til halve meieriet engang. Det bør helst finnes andre måter å redde en person på. Hvis ikke, er jeg fortapt.
Jeg forestilte meg at det fantes en bok for mennesker, slik det fins piller mot feberen. En bok med samme sikkerhet som en pille. En bok som sa det hele raskt og tydelig, som en plakat, med adresse og dato.
I en monter lå en bok kalt Oppfinnelsen av den lyse dagen. Skrevet for hundre år siden av en portugiser! Jeg synes at alle bøker bør hete det: Oppfinnelsen av den lyse dagen! Ikke sant, Mor? I en annen monter lå en bok med tittelen Dend gandske Verden fuld af de Ting som kand sees og sandses afmaled. Skrevet i gamle dager av en tsjekker!
Jeg gikk inn i et mørkt rom. Det var et lite hull i veggen, Mor! På veggen midt i mot så jeg tingene som dagens luft satte i fokus. Først da forsto jeg hva det vil si å ha øyne i hodet. Jorda over, sola under.
Jeg fulgte alle timene med sol og de med skygge. Da natten kom, var jeg enig med sola i at det hadde vært nok lys for i dag. Etterpå kom søvnen. Og søvnen kom i tide. Før søvnen, et bilde – en prikkete menneskesjel!
Forestill deg utstillingen som en bok.
Her har du utstillingens abc:
A står for ABC-bøker fra fjern og nær. I sentrum av Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) står en 350 år gammel bok, som i sin tid revolusjonerte lese- og skriveundervisningen i Europa: Johann Amos Comenius’ Orbis Pictus, eller Dend gandske Verden fuld af de Ting som kand sees og sandses afmaled, som den danske utgaven ble hetende.
B kan stå for «bildebok» i alle tenkelige former: fra den antikke erindringskunstens konstruksjon av en dynamisk indre bok strukturert av pregnante mentale bilder, via tegninger i håndskrevne bibler og håndkolorerte tresnitt fra boktrykkets barndom, historiens første illustrerte lesebok for barn og all verdens ABC-bøker, til Thomas Bewicks banebrytende, trestikkillustrerte naturhistoriebøker og den grønlandske avisen Atuagagdliutit, som (på en øy nesten uten trær og med svært primitivt trykkeutstyr) ble en av verdens første aviser med fargeillustrasjoner.
C står for camera obscura, som avbilder den lyse dagen i perfekt perspektiv. Den tyske mediefilosofen Friedrich Kittler har omtalt møtet mellom camera obscura og trykkekunsten som historiens første samarbeid mellom to medier. Sammen med den trykte boken sørget sentralperspektivet (som ble utviklet ved hjelp av camera obscura) for at presise tekniske tegninger (f.eks. av innretninger som nettopp trykkpressen og camera obscura) kunne lagres, deles og forbedres. Boken ble et sted der oppfinnelser kunne skje.
Thomas Sørlie Hansen: Panto
Utstillingen markerte utgivelsen av José Almada Negreiros’ Oppfinnelsen av den lyse dagen (1921) på norsk og ble ledsaget av utgivelsen Report 2 from the Gutenberg Galaxay (Blaker), redigert av Karin Nygård og Ellef Prestsæter, med bidrag av Adrian Johns, Johanna Drucker, Nicolas Malevé, Michael Murtaugh, Ina Blom, Nicolas Malevé og Sara Afonso Ferreira. Installasjonsbilder: Silje Schild. Fotografier av selvlysende bok og plakat: Anders Henriksen. Design: Anna Prestsæter
Omtale
“Oppfinnelsen av den lyse dagen er blitt et monster av en utstilling, et slags interaktivt mediehistorisk panorama som eser ut i alle retninger – på intelligent vis. […] Som utstillingsfenomen er Gutenberg-galaksen ligger på Blaker med sine mange satelitter, meddelelser og avstikkere, dynamisk og vanskelig å definere. Den byr på alt fra interaktiv og taktil presentasjon av gamle bøker, via walk-in demonstrasjon av camera obscura-prinsippet til bilder og objekter musealt presentert i glassmontre eller på vegg, videre til eksperimenter med og teoretiske utlegninger av video og digitale verktøy. Det dynamiske og udefinerbare er klart en styrke. Arbeidet Prestsæter har gjort er på alle måter overbevisende.”
Stian Gabrielsen: anmeldelse i Kunstkritikk, 20. juni 2014.
“Enestående papirbok, en poetisk sensasjon. […] Omslaget på den norske utgivelsen kopierer den opprinnelige portugisiske, holdt i en intens og flott grønnfarge, designet av Anna Prestsæter med “usynlige” bokstaver som lyser i mørket (det er sant, bare prøv!). Altså en magisk bok, med magisk skrift.”
Fredrik Wandrup: anmeldelse i Dagbladet, 26. juli 2014.
“Oppfinnelsen av den lyse dagen er på mange måter et symptom på epokens motstridende tendenser: Den er nostalgisk, ambisiøs, fragmentert, grensesprengende og håpløst tradisjonell. Utgangspunktet er en fornemmelse av at skriften og kunsten har uttømt sine muligheter, slik at tida nå er inne for å gjøre opp regnskap, enten ved å avkreve tradisjonen “den absolutte boka” den har lovet oss, eller ved å demonstrere at litteraturen i sitt vesen ikke er annet enn en meningsløs ars combinatoria.”
Gisle Selnes: anmeldelse i Klassekampen, 23. august 2014.
Laget med støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord.
