Tilbake til alle arrangementer

z(oo)m +- boka i bevegelse


Gutenberg-galaksen ligger på Blaker, del 1
1.—16. juni 2013

z(oo)m + – boka i bevegelse innleder utstillingsprosjektet Gutenberg-galaksen ligger på Blaker (2013-2015). Ved et bemerkelsesverdig sammentreff deler Guttorm Guttormsgaard initialer med Gutenberg-galaksen, navnet den kanadiske mediefilosofen Marshall McLuhan ga epoken da trykkekunsten var den dominerende medieteknologien. Sammentreffet er bemerkelsesverdig fordi Guttormsgaard har framholdt den trykte boka som modell for sitt eget kunstneriskevirke, fordi han i en årrekke har utmerket seg som en original bokmaker, og fordi hans såkalte arkiv i det gamle meieriet på Blaker inneholder en svært rik samling av bøker og trykkeutstyr. Tittelen Gutenberg-galaksen ligger på Blaker henviser til denne rikdommen, samtidig som den hinter til forestillingen om at nye medier har skjøvet trykkekunsten bort fra dens sentrale posisjon i kulturen.

En undersøkelse av boka i dag må ta inn over seg at nye skrift- og lagringsmedier, fra lyd-opptak og film, via radio og tv, til digitale teknologier, har avviklet trykkekulturens hegemoni. Denne utviklingen har imidlertid også skapt nye miljøer der bøker kan fungere på andre måter enn før. En slik innsikt preger McLuhans egen bokproduksjon, som han fortsatte med til tross for at han anså Gutenberg-æraen som et avsluttet kapittel. z(oo)m + – boka i bevegelse presenterer flere av McLuhans bøker og fokuserer særlig på pocketboka The Medium is the Massage: An Inventory of Effects (1967), som han utviklet i samarbeid med designeren Quentin Fiore og “bokprodusenten” Jerome Agel. Utgivelsen demonstrerte hvordan den antatt utdaterte papirboka kunne brukes som en eksperimentell plattform for å utforske en samtid preget avstore kulturelle og medieteknologiske omveltninger. Bokas framtid? Den må du lenger ut på landet med!

Utstillingen lanserte arkivets nye nettsider og ble ledsaget av utgivelsen Report 1 from the Gutenberg Galaxay (Blaker), redigert av Karin Nygård og Ellef Prestsæter, med bidrag av Wolfgang Ernst, Ellef Prestsæter, Nicolas Malevé og Michael Murtaugh. Installasjonsbilder: Silje Schild. Design: Anna Prestsæter

Omtale

“What does it mean for a man who declares the medium is the message to write? This question was taken up recently in a remarkable exhibit curated by Ellef Prestsæter called GG, which draws from Guttorm Guttormsgaard’s remarkable archive of books to interrogate The Gutenberg Galaxy (McLuhan, 1962). [...] Showing how McLuhan’s books–especially the more experimental ones such as The Medium is the Massage (McLuhan with Fiore and Agel, 1967)–played with form, this exhibit reveals that our reading is enabled by what it elides, such as the spacers used by print setters.”

Wendy Hui Kyong Chun: “Marshall McLuhan: The First Cyberpunk Author?” Journal of Visual Culture (vol. 13, nr. 1, 2013)

“McLuhan var opptatt av at medier former vår opplevelse av verden på en så dyptgripende måte at selve medieringen går i ett med omgivelsene. Det dominante miljøet kunne likevel erfares gjennom å konstruere en slags mot-miljøer. Det er en enkel, men tiltalende, idé. Utstillingen antyder kanskje at både papirboka og Guttormsgaards arkiv kan være egnede arenaer for å konstruere slike mot-miljøer i dag. Ved å tre inn og ut av Gutenberg-galaksen kan vi forhåpentligvis se både historien og samtiden med nye øyne.”

Ellef Prestsæter intervjuet av Maria Horvei i Kunstkritikk, 14. juni 2013.

Arkitekturen, med utstillingsrom, verksteder, bibliotek, atelier og til slutt Guttormsgaards egen leilighet, gled sømløst sammen. Likeså prosjektene som fylte disse rommene: arbeidet med dokumenteringen av arkivet for web, Prestsæter og Guttormsgaards utstilling, ymse utdrag fra selve arkivet, Guttormsgaards egne prosjekter osv. Man gjenfant liksom i denne naturlige glidningen fra rom til rom, fra situasjon til situasjon og objekt til objekt, en slags parallell til arkivets nivelleringer – som om formidlingen var tenkt som en performativ forlengelse av arkivets virkemåte, tenker jeg nå. Der og da var jeg mer opptatt av å bla i fem hundre år gamle japanske trykksaker. I det hele tatt en uventet generøs åpning inn mot Guttormsgaards arkiv og dets bevegelse inn i en ny fase som digitalisert database.”

Stian Gabrielsen kåret utstillingen til en av årets beste i Kunstkritikk, 10. desember 2013.

Laget med støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord.

Neste
Neste
14. juni

Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura)