27. og 28. august kl. 12—16
3. og 4. september kl. 12—16
Med Suzannah Rehell Øistad og Ingar Øistad (i trykkeverkstedet)
Lørdag 27. august kl. 15: Minikonsert i Meierisalen med
Becaye Aw på gitar og Hans-Petter Skurdal på oud
Lørdag 3. september kl. 14 synger Elias Akselsen i Meierisalen.
Les Elisabeth Sæther Sørheims rapport i Klassekampen!
I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang.
Utstillingen markerer utgivelsen av boka Elva er et annet sted – bilder fra tømmerfløting på Glomma, med tekst og bilder av Rasmussen, akkompagnert av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960.
Elva er et annet sted er første bok i serien «Verdenskunst – hverdagskunst», som redigeres av Ellef Prestsæter og utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv.
Installasjons- og arrangementsbilder: István Virág / KUNSTDOK
Samtidig viste Suzannah Rehell Øistad og Ingar Øistad grafikk og demonstrerte ulike teknikker i trykkeverkstedet. Mens Suzannah framstilte fugler observert ved Øyeren, hadde Ingar med seg originalplatene til arbeider han laget i forbindelse med boka De usynlige lensene fra 1985:
Omtale av Elva er et annet sted
“Per Petterson har et etterord med i den virkelig skjønne og bevegende nye fotoboken Elva er et annet sted – Bilder fra tømmerfløting på Glomma, utgitt av det smekre kunstbokforlaget Torpedo Press. Det er fotografen Hans Hamid Rasmussen som omsider har gjort noe med alle bildene han tok på den aller siste tømmerfløtningen i 1985. Han hadde hatt en sommerjobb i 1979 og kommet seg innafor i miljøet, men fikk nærmet walraffet seg rom som kunstfotograf inn i dette hardbarkede arbeidsmiljøet, hvor det ikke er tid til mye dilldall og uoppmerksomhet. Da ryker kjapt en finger. Bildene er fulle av både dramatikk og elvens hverdagslige bevegelser, arbeidsritualer, kaffekoking og skiftende vær, og alle de vakre stokkene. Som fotobok er dette nydelig lagt frem av designer Anna Prestsæter og redaktør Ellef Prestsæter.”
Audun Vinger & Yngve Sikko i Tidens ånd, 25. august.
“I acquired and read the book on site. It is written in a Norwegian language wrung out of hours of work: from making the book, and the body memory of long working hours many years back. Some of the colleagues were present. People of the river. People living by the river, people playing the river. […] BUY IT! Elva er et annet sted—bilder fra tømmerfløting på Glomma. The series is a stroke of genius, from a design point of view: world art—everyday art. Art from the immersive vantage point of post-pandemic society, where we are (according to Bruno Latour) drawing the map of the terrestrial anew.”
Theodor Barth, Facebook report on August 28.
“Det var ikke så mye HMS. Det ble litt slitasje på kroppen. Å vade i iskaldt vann i flere timer hver dag tærte på. Samtidig finnes det nok farligere arbeidsplasser, erindrer kunstner Hans Hamid Rasmussen.”
Petter Stensås, intervju i Romerikes blad, 29. august.
“For ganske riktig er Rasmussens fotografier et verdifullt vitnesbyrd fra et arbeidslags siste sommer i Glomma, men de kan også tjene til en langt breiere fortelling om menneskets utrettelige forsøk på å temme naturkreftene. […] Fotografiene unnslipper ikke en viss nostalgi […]. Likevel blir boka aldri sentimental eller romantiserende. Mye fordi motivene bærer så tydelig preg av å være valgt av en deltakende observatør, men også fordi Rasmussens bildetekster er så nøkterne. Som i hans beretning om en død grevling som kommer flytende ned elva, oppblåst av gass og stor som en gris. Arbeidslaget begynner å fabulere om at det likner et jungeldyr, men det varer ikke lenge. «Den fryktelige stanken fra kadaveret la raskt en demper på fantaseringen.»”
Sara Hegna Hammer i Klassekampen, 31. august.
“Kunstneriske arbeider presentert i bokformat er demokratisk på den måten at man kan ta med seg boka hjem, heller enn å oppsøke et museum. For en fotograf er formatet ypperlig, og jeg lar meg lett begeistre av disse bildene. […] En elv er i seg selv er et poetisk materiale, en naturkraft som kler alt fra ville fossefall til stille regn. Hos Rasmussen er de mest interessante bildene gjerne de hvor vannet, tømmeret og lyset er bærende elementer, og menneskene kun til stede som fjerne silhuetter. Heller enn vill, fototeknisk utfoldelse med en konseptuell tilnærming, er bildene en kjærlig dokumentasjon over en siste tømmerfløting på Glomma. Denne historien driver arbeidet fremover.”
Maria Borg i Vårt land, 3. september.
“Arbeiderkultur er et ord som nesten har forsvunnet ut av språket. Men det er det det dreier seg om på Blaker gamle meieri. Kunstneren Hans Hamid Rasmussen har vært både fløter og kunstprofessor, og i sin ungdom hadde han sommerjobb som tømmerfløter på Norges lengste elv, Glomma, som renner rett nedenfor utstillingsstedet Blaker gamle meieri. […] Resten er historie, og den kan du se og høre om når kunstneren holder engasjerte og lærerike lysbildeforedrag om den siste fløtesesongen.”
Lars Elton i Dagsavisen, 3. september.
“Anbefalingen blir da, bortsett fra å skaffe seg boka, å i framtida holde av en av de som regel to helgene kommende prosjekter på Guttormsgaards arkiv vises. Jeg garanterer at det er verdt innsatsen. […] Kanskje Kåre Kivijjärvis idé om «estetisk nyrealisme» kunne være en merkelapp for Rasmussens prosjekt […]. At Rasmussen har hatt et godt øye og en god visuell forstand fra starten er det følgelig liten tvil om. Det er likevel som tidsdokument at Elva er et annet sted i bokform gir mest å tenke over. 1985 er tross alt ikke en så altfor fjern fortid. Når man ser det som her, som miljøskildring – og ikke minst som arbeidsmiljøskildring, hvor HMS-pålegg og reglementer om bekledning og sikringsrutiner befinner seg i framtida – blir Rasmussens kamera-øye et nostalgisk blikk på røff mannskultur og en stilstudie i rutete skjorter og slitte dongerijakker fra skapet hjemme. Men enda mer er Elva er et annet sted et både poetisk og innsiktsfullt glimt fra et før-globalisert samfunn som står på terskelen til stor rikdom og effektivisering av arbeidet.”
Arve Rød i Kunstavisen, 6. september.
“Av nødvendighet er bildene tatt i øyehøyde med arbeidet, siden Rasmussen var et lønnet medlem av arbeidslaget. At han i tillegg har en kunstners blikk på materialet, bidrar til at både enkeltbilder og utvalget som helhet får et mer personlig preg enn de ville gjort om de var tenkt som ren dokumentasjon. Teksten får mye av sitt betydelige driv nettopp fra at den er så konkret og nøktern, med en fantasieggende nøyaktighet i bruken av fagets helt spesifikke begreper.”
Espen Hauglid i Morgenbladet, 9. september.
“Et av problemene med fløtingen var de stadige vasene og opphopningen av tømmer, og i enkelte fotografier skildres tømmeret som «matter of out of place», ubehjelpelig strandet på sandbanker eller viklet sammen til kaotiske floker. […] Misforholdet setter fotografiets handling på pause; arbeidet og den narrative formen stanser opp, mens beskrivelsen av vannets krusninger, solens refleksjoner og stokkenes sikksakk-kaos kommer i fokus. Ikke minst blir stokkenes ubrukelig tunge, glatte og sleipe karakter håndgripelig. Slik får tømmeret nærmest en form for agens, som konkurrerer med arbeiderens. Fotografienes beskrivelser av gjenstridige og uvillige stokker gjør det mindre fristende å hoppe ut i elven for å løse floker og dytte på tømmer. […] Tar man andre faktorer enn ren effektivitet med i regnestykket – som sysselsetting, sesongbaserte og mindre rigide tilknytninger til arbeidslivet, klimautslipp, helsegevinst ved fysisk arbeid samt nedbremsing av økonomisk vekst og dermed mindre rovdrift på naturressurser – virker fløtingen likevel å ha fordeler. Rasmussens bok åpner for å betrakte fløtingen ikke bare som objekt for nostalgisk projeksjon, men også som en kanskje likevel økonomisk levedyktig teknologi.”
Andreas Breivik i Kunstkritikk, 12. september.
“Det er også en forbindelse mellom kroppsarbeidet Rasmussen gjør i dag, og minnene han har fra tømmerfløtingen på Glomma. Uten den fysiske jobbingen hadde han ikke hatt den samme kontakten med materialet, mener han selv.
– At jeg nå gir ut denne boka om fløtingen, blir et bedre prosjekt av at jeg faktisk jobber med kroppen som rallar. Jeg blir mye tryggere som formidler når jeg vet hvordan dagens arbeidere har det. Det var ikke noe som bare skjedde den gangen. Jeg kunne godt ha hoppet i elva og fløta i dag også."
Torbjørn Tumyr Nilsen, portrett av Rasmussen i Klassekampen, 30. september.
“Dette er ikke en ren dokumentasjon som er ordnet kronologisk. Det er rett og slett en strøm av fotografier som gir assosiasjoner til vannets flyt i elven. Bildene viser både noe skjørt og stille, voldsomt, dramatisk og dynamisk.”
Nina Høye i Museumsnytt 4, 2022.
“Boka handler om hvordan mennesket og naturen er i bevegelse og endring, og fascinasjonen for elva som et foranderlig sted. […] Det kanskje mest slående i denne rike visuelle fortellingen er nettopp samspillet mellom fløterne: Ingen av dem kunne greid det alene, mot elvas krefter. Men her handler det ikke først og fremst om menneskets kamp mot naturens krefter, men fløternes samarbeid med elva. Boka blir også en fortelling om det å beherske et spesialisert håndverk, enten det er fløting eller fotografering.”
Halvor Haugen og Nina M. Schjønsby i Billedkunst 1, 2023.
Utstillingen er laget med støtte fra Norsk kulturråd, Viken fylkeskommune og Lillestrøm kommune.
