Arkivets arabesk:
linjer gjennom Guttormsgaards arkiv
Kunstnernes hus, 6. desember 2019 — 19. januar 2020
Bevegelsen inn i bildet er for meg akkurat det samme som å reise ut i verden. Det handler om å se gjennom konvensjonene, se sin egen kultur fra utsiden – eller forsøke å gå lengst mulig inn i den. (Guttorm Guttormsgaard, 1938–2019)
Guttormsgaards arkiv er en enestående samling av «kunst med kjent og ukjent opphav.» På et nedlagt meieri i den lille bygda Blaker ved Glomma dokumenterte kunstneren Guttorm Guttormsgaard i en årrekke det han kalte «nødvendige impulser for å holde motet oppe.» På Blaker er taterarbeider i ståltråd arkivert side om side med russiske avantgardebøker og norske fjelloverganger, mens afrikanske nakkestøtter har en like selvfølgelig plass som Bendik Riis og Hannah Ryggen.
I arkivets gjestespill på Kunstnernes Hus under Tegnetriennalen 2019 brukes ulike former for tegning som verktøy til å utforske denne rikdommen. Gjennom animasjon (Anna Sofie Mathiasen), tegneserie (Thomas Sørlie Hansen), algoritmer (Institute for Computational Vandalism) og arbeider på papir (Guttorm Guttormsgaard) tegner utstillingens kunstnere opp nye linjer i arkivet, og publikum inviteres til å ta aktivt del i utforskningen.
En linje er sporet av et materiale i et annet materiale. Det er blyantens og penselens spor på papir eller lerret. Det er plogens fure i jorden og Glommas ferd gjennom landskapet. Det er algoritmenes stier gjennom den digitale databasen, Pantos besøk i arkivet og bølgenes avtegninger i en trestubbe.
Alt som lever beveger seg, og alt som beveger seg lager arabesker i tid og rom. Har du laget noen arabesker i dag?
Anna Sofie Mathiasen
Har du gjort nogen arabesker i dag?
33m14s Trekanals videoinstallasjon
To griser som sist ble sett i den danske kunstneren Asger Jorns tidsskriftartikkel «Poesiens väg» (1951) begir seg ut på en dannelsesreise gjennom Guttormsgaards arkiv. På veien finner de blant annet verdens første illustrerte lesebok for barn og tobakkskrin laget av sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig, og de tilegner seg typografen Giambattista Bodonis bokstaver og ornamenter med hjelp fra hans landsmann Streken. Ferden er filmet og animert i animasjonsbokser som sammen med en tavle og alfabetsjablonger danner scenen for grisenes tegneskole.
Thomas Sørlie Hansen
Panto på meieriet
(Blakerbiblioteket nr. 8, 2019)
Fortellingen om da tegneseriefiguren Panto møtte Guttorm Guttormsgaard på Blaker meieri. Panto snakker for aller første gang!
Guttorm Guttormsgaard
Arbeider på papir
Over Guttormsgaards arkiv svever ingen ånd, men en værbitt trestubbe funnet ved Færder – det nærmeste vi kommer arkivets sjel. Stubben har vært med på så å si alle utstillingene som er blitt arrangert på Blaker meieri, og Guttormsgaard gjorde den til gjenstand for hundrevis av tegninger med en forbløffende variasjon.
Institute for Computational Vandalism
Tegneverksted
I instituttets tegneverksted er én algoritme i ferd med å tegne opp konturene til gjenstander fra arkivet, mens en annen strever med å klassifisere resultatet. Du inviteres til å tegne videre på maskintegningene for hånd, enten ved å følge algoritmens forslag eller ved å gå i en helt annen retning. Når du skanner en tegning, veves den inn i et arkiv over arabesker skapt av intuisjon og algoritmer, dataøyne og menneskehender.
Skrift på veggen (rettvendt og speilvendt): Kai Gjelseth
Bilder fra åpningen: Massimiliano Di Franca
Arkivets arabesk er kuratert av Ellef Prestsæter og inngikk i Human Touch — Tegnetriennalen 2019 (kuratert av Helga-Marie Nordby). Les mer om utstillingen og kunstnerne her.
Installasjonsfoto: Istvan Virág.
